Luxemburgisme

Denne bloggen er ment som en blogg rundt temaet luxemburgisme, og generellt om venstre- ideologier og tanker.
Luxemburgismen er en veldig ukjent retning innenfor marxismen, som stort sett har havnet i skyggen av først leninisme og trotskyisme, og seinere stalinisme og maoisme.
Men luxemburgisme har ingenting i felles med disse retningene. Luxemburgismen er nemlig ikke ment som en "egen retning", den er heller løselig basert på Rosa Luxemburg sine ideer og tanker. Luxemburgismen og Rosa Luxemburg har ofte blitt nevnt som en fotnote i historiebøkene, men hennes teorier og idealer lever videre.
Luxemburgisme er ment som en reaksjon mot Lenin, Stalin og Mao sine monopol på kommunistiske tanker.

Luxemburgismen er tanker basert på at sosialisme/kommunisme kun kan oppnås gjennom demokrati og demokratiske prosesser. Luxemburgister vil at folket selv bestemmer over og representere seg selv. Altså direkte demokrati.
Direkte demokrati er et system som hvor befolkningen selv er med på å avgi stemme i hver enkel sak. Man kan altså møte opp på rådhuset, fylkestinget og evt. andre typer råd/ting, og selv debattere og avgi stemme i avgjørelsene/prosessene.
En delvis innføring av direkte demokrati har blitt foreslått av SV, FrP og Høyre. Men SV sitt forslag er nærmest, fordi partiet har uttalt at de ønsker at folk skal få lov til å delta i avstemninger og debatter på sitt lokale rådhus, mens FrP og Høyre foreslo en utvidet bruk av folkeavstemninger. (som vil bli 2 avstemninger; EU-medlemskap og innvandring).
Norge har fra før hatt 6 folkeavstemninger. Det vil si unionsoppløsningen fra Sverige (1905), valget av konge (1905, Kong Håkon 7.), innføring av spritforbud (1919), opphevelse av spritforbudet (1926) og EF/EU avstemningene (1972 og 1994).

Grunnen til at luxemburgister er så sterke tilhengere av demokrati er av den enkle grunn at man ikke har noen tru på at et "revolusjonært parti skal guide massene til kommunisme", slik som leninister og maoister er tilhengere av.
Luxemburgister mener at folket selv vet sitt eget beste, og at det hverken trengs noe byråkrati eller politikere.
Byråkrati hemmer personlig frihet. Og politikere kan man ikke stole på, fordi de har (for) lett for å ende opp med å mele sin egen kake. Det blir som når geita passer på havresekken.

Luxemburgisme er basert på en revolusjonær ideologi.
Men en revolusjon er ikke nødvendigvis en total omveltning av samfunnet. Det er snakk om å velte de institusjonene som undertrykker befolkningen, dvs hemmelig politi, byråkrati, kapitalen, osv.
Men vi ser ikke på den "Russiske revolusjonen" som en revolusjon.
Fordi da bolsjevikene kuppet makten i Russland i 1917, var det flere institusjoner fra tsar-epoken som overlevde. Det hemmelige politiet (som institusjon), byråkratiet, konsentrasjonsleirene, deportasjoner og statsterroren ble både omfavnet og videreutviklet av bolsjevikene.
Den russiske revolusjonen i oktober (november i vest-europa) var et kupp. Det var en fløyelsrevolusjon hvor makta kun skifter hender fra en politisk blokk til en annen og samfunnet blir så forandret/reformert av eliten og ikke av folket.
Dessuten var det PSR (Partija Sotsjialistov-Revoljotsjionerov) og Mensjevikene, to demokratiske sosialist partier, sammen med en borgelig koalisjon som satt i parlamentet da bolsjevikene kuppet makta.

Som tidligere påpekt er luxemburgisme en sosialistisk/kommunistisk opposisjon til leninismen, og det som seinere skulle bli stalinisme og maoisme.
For det første er Lenin, Stalin og Mao skyld i millioner av menneskers lidelser og død.
For det andre er deres tanker og retninger innen venstreideologi (leninisme,stalinisme og maoisme) en absurd og pervers versjon av Marx og Engels sine ideer og visjoner.
Hadde de sett både Sovjetunionen, Kina og drøssevis av andre marxistisk-leninistiske regimer,
hadde de hverken gjenkjent sine visjoner og ideer eller godkjent dem.
Lenin og hans tilhengere har nærmest monpol på venstreradikalt tankegods, men heldigvis har både muren falt og imperiet kollapset. Desverre ser fortsatt majoriteten av partier på ytre venstrefløy på seg selv som marxist-leninistiske. For luxemburgister er dette en avsporing fra venstresidens idealer.

Dette gjelder også sosialdemokrater, som per dags dato egentlig kan regnes som sosial liberaler.
Sosialdemokrater er ikke lenger en del av opposisjonen til finanselitens hegemoni.
AP har selv deltatt i markedsliberaliseringen av det norske sosialdemokratiet, og privatisert offentlig sektor. Noe som går mest utover arbeiderklassen, fordi det er vi som må betale skatten (den rike overklassen slipper unna fordi de skal "investere" og får skattelette) og det er velferdstilbudene privatiseringen kutter ned. Dette er noe av grunnen til kutt i helsesektor, skolen og kommuner som knapt har spenn igjen i kassa.

Derfor tilhører luxemburgisme det som kalles venstre-kommunisme, det er kortsagt radikalt demokratisk SAK (sosialisme/anarkisme/kommunisme). Hvor styringen av samfunnet overlates til folket (og det gjelder alle; Preben fra Frogner og Nils fra Kautokeino), økonomien demokratiseres (arbeiderstyrte bedrifter/firmaer), frie valg, frie fagforeninger, fri media. Nedlegelse av hemmelig politi, nedbygging av byråkratiet. Dette er ikke bare ideer, men også krav!

DET HANDLER OM ENTEN (KAPITALISTISK) BARBARI ELLER SOSIALISME!